Den store vikingflåten

Forrige helg når været var på sitt varmeste og jeg og Maria hadde besøk av noen venner så kom jeg på at jeg skulle begynne på flåten minn. Jeg har slått fra meg tanken om å kjøpe båt til å ha på Gunnustadtjenn. Jeg ønsker isteden å lage minn egen dings som kan brukes på vannet.

Det hele begynte som vanlig. Ingen arbeidstegninger eller annet tilstede før jeg satte i gang. Jeg hadde noen tønner liggende som var tiltenkte andre gjøremål, både stål- og plasttønner. Jeg hadde også en del 4×4 liggende på utsiden av låven samt noen vinkeljern som jeg hadde kjøpt. Jeg begynte å bære ned materialet mens resten av gjengen drev med kjøring til butikken og andre gjøremål.

Etter at jeg hadde fått noe av materialet på plass ved vannet var det bare å sette i gang tankeprosessen. Det var ikke helt så enkelt etter gårsdagens festligheter. Jeg prøvde den ene typen av tønner på vannet, den som er av samme type som jeg brukte til den rullende kompostbingen vår. Jeg fant fort ut at disse tønnene ikke flyter så godt som jeg hadde håpet. Men jeg hadde flere tønner på lur som jeg skulle prøve litt seinere.

Nå som jeg ikke liker å bruke så mye tid på kapping av materialer så tenkte jeg at en firkant av de 4×4 skulle bli en bra størrelse på en flåte. Disse er 2,4 meter lange og for dere som ikke er flinke i hoderegning så blir det til 2,4m x 2,4m eller ca 5,8 kvadratmeter. Nok plass til 4 personer og annet utstyr som en må ha på en flåte.

Når rammen var på plass tok det litt tid før jeg kom på den endelige løsningen for hvor jeg skulle plassere tønnene. Først hadde jeg tenkt å ha tønnene på utsiden av rammen, men jeg fant fort ut ved å ha tønnene på innsiden av rammen så kunne jeg bruke rammen for å holde tønnene på plass. Det eneste jeg trengte å gjøre var å feste to 4×4 inn i rammen med en avstand som lot tønnene kile seg oppunder bjelkene når flåten ligger på vannet.

Det var nå også stigende spenning fra tilskuerne om dette skulle fungere som det skulle. Rammen av nå klar og tønnene på plass. For å unngå at tønnene seiler sin egen vei når flåten ligger på vannet så tok jeg og festet patentband fra bjelkene og rund tønnene. Da skal de ikke kunne reise noe sted. Jeg og Maria tok oss en prøvetur ut på vannet hvor vi rodde med to årer som vi hadde kjøpt på loppemarked i Oslo i fjor til 50 kr.

Jomfruturen fungerte utmerket og det var enkelt å ro og styre flåten. Nå var det vår venners tur å bli med. Jeg la på noen paller jeg har fått med meg fra jobben på toppen av flåten for å få flere sitteplasser. Ser ut som flåten tåler godt opptil 4 personer når vekten er riktig fordelt.

Litt ut på kvelden fikk vi besøk av Kjell Lia, en lokal kompis som ble med ut på en liten seilas. I den anledningen spratt vi opp en hjemmelaget øl som har navnet Svartediket, noe som passet utmerket.

Det som gjenstår nå er å få fullført selve plattingen. Jeg må også finne en løsning på fortøying av flåten samt få lagt en måte å få båten fram og tilbake. Her blir det eventuelt forskjellige løsninger, årer, seil og noe lignende skovhjul. Vi får se hva det blir til. Kommer også en del andre fornuftige og ufornuftige installasjoner etterhvert.

Uansett så ha Gunnustadtjenn nå fått sin egen islandske vikingflåte.

Det lille drivhuset – oppstandelsen

Nå er det lenge siden jeg har lagt inn nytt prosjekt på siden. Denne gangen ble det et lite drivhus til Maria som hun har ønsket seg så mye. Nå har vi hatt store planer om forskjellige drivhusprosjekter helt siden vi kjøpe småbruket, ja, lenge før den tida faktisk. Avlingen har ikke blitt så kjempestor i det lille drivhuset på halv kvadratmeter som Maria har hatt stående på balkongen i sitt andre hjem på Hvalstad. Ikke noe galt med kvaliteten, kun feil med kvantiteten.

Som sagt så er drømmene store om et fint og stort drivhus og ambisjonene der etter. Maria har vært flink til å hente brukte vinduer landet rund som vi har funnet gratis på Finn.no. Hun har også demontert et lite drivhus alene som vi fikk for 500 kroner på samme nettsted.

Og nå som vi ligger ligg bak såing og planting grunnet sein snøsmelting og plassmangel skal vi i gang med grønnsakshagen og de forskjellige bedene rund om kring på gården. Tomatene som Maria sådde hjemme tidligere i år har begynt å vokse og ønsker seg et nytt sted å slå røttene i. Det var derfor med stort iver at jeg begynte å remontere det kjøpte drivhuset for to uker siden. Fikk aluminiumsrammene og plastplatene ut av møkkakjelleren hvor de hadde stått lagret siden i vinter og satte i gang.

Så var det bare å sette i gang…

Når jeg var halvveis ferdig med rammen så jeg fort at dette kom aldri til å gå. Mange av boltene til å feste grinda sammen var ødelagte og jeg klarte å ødelegge flere på grunn av dårlige gjenger. Jeg hadde heller ikke vært med på rivingen og hadde kun noen få bilder som jeg fikk av Maria fra demonteringen å forholde meg til. Disse ble ikke brukt alt for mye. Rammen rund drivhuset så litt skeiv ut og når jeg skulle prøve å feste en av plastplatene på rammen begynte det å blåse. Jeg tok derfor og pakket plasserte alt inn i møkkakjelleren igjen til bedre og lysere tider.

Det var ikke før litt over en uke seinere at jeg hadde fått tenkt litt over hvordan jeg kunne sette opp dette drivhuset på raskest mulig måte. Om det var den raskeste måten å få opp et drivhus på er nok å overdrive, det tok litt lengre tid en jeg trodde og når det er to annonser som vi har fått ja til på Finn.no og som skal sjekkes ut de samme dagene så blir dagene lange. Det sliter også på sjel og kropp å stå i sola fra klokken syv på morgenen og langt utover kvelden – i hvertfall for en stakkars islending som kommer fra en vær-blåst øy hvor alle tar på seg short med en gang temperaturen overstiger 10 grader.

Oppstandelsen av drivhuset begynte med graving og enda mer graving. Nå kan det blåse frisk i skråningen hvor vi skal plassere drivhuset og får å unngå at huset enten blåser over til naboene på Gunnustad eller Apland så tenkte jeg å grave ned fundamentene på huset.

Jeg fjernet først gresset på toppen og lagret det så godt jeg kunne før jeg begynte på graving av grøftene til selve fundamentene.

Nå var det det bare å få ned fundamentene. Til det brukte jeg bare 4×4, noe av det samme som jeg brukte til det meste av huset. Har en del av disse liggende på gården. Meningen er at huset skal kunne flyttes om vi ombestemmer oss for plasseringen eller om vi skal bygge noe større. Så huset blir nok bare stående der i noen få år.

Etter at fundamendet var på plass så gikk tiden fort og det ble ikke tatt så mange bilder før det hele var nesten på plass.

Jeg må si at dagene ble lange og det ble en del frustrasjon og lange stunder med vurderinger før alt falt på plass. Når en gjenbruker materialer så er det ikke alltid like enkelt til å få alt til å passe. Det gjaldt spesielt takkonstruksjonen hvor jeg ikke hadde nok materialer i samme størrelse. De to siste takstøttene var akkurat lange nok til å rekke mellom mønet og veggene.

Til slutt ble det greit nok da. Maria kommer i hvertfall til å få en fin utsikt over tjernet mens hun jobber inn i drivhuset.

Selve grønnsakshagen begynner også å ta plass rund drivhuset. Når jeg kommer tilbake så skal jeg prøve å få gjort ferdig den siste byggeprosessen. Mangler fortsatt å tette toppen av taket, lage en skikkelig dør samt vinduer i taket og en del andre greier som jeg har tenkt meg å installere. Mer om disse neste gang. Denne uken ble det også laget noen grønnsakbed og vi hentet tingene fra de to forskjellige annonsene, nemlig disse smågreiene:

Vi hentet litt for mye takstein som en i Gjerstadstorbysentrum ønsket å bli kvitt. Ble mange turer med bilen fram og tilbake og 5 timer for en person å bære de ned fra taket. Ja, og vi hentet en stor gammel sofa i nærheten av Bråten, nedenfor Knuten, som vi tenkte å bruke inne i stua, den fikk vi ikke plass til så den havnet i andre etasje i det ene soverommet. En kan vel ikke glemme at vi hadde besøk av en venninne (Takk Aldis for bærehjelpen) og så ble det en utmerket Eurovisionfest den lørdagen med grillmat og tilhørende leskedrikke.

Da er det bare å glede seg til fortsettelsen. Har tenkt meg å bruke en del ting jeg har samlet på jobben langs jernbanen i drivhuset.

Mjødurt (Filipendula ulmaria)

Mjødurt (Filipendula ulmaria) er en flerårig plante med en kort, tykk rotstokk og en 50-100 høy stengel. Bladene er fjærsnittdelte, glatte og mørkegrønne på oversiden, på undersiden gråfiltet. Blomstene er så gulhvite, dufter sterk og står i en forgrenet topp.

Habitat

Finnes stort sett over hele landet i fuktige enger, kratt og bekkefar. Hos oss vokser den i skråningen nedenfor låven og ned til Gunnustadtjenn.

Vokseperiode

Den blomstrer i juni-juli.

Innsamlingstid

Kan plukkes i juni og juli når den begynner å blomstre. Bladene kan plukkes noen før blomstringstiden.

Virkestoffer

Garvestoffer, salicylaldehyd, metylsalicylat og C-vitamin.

Bruksområde

Bladene passer ypperlig til te. Brukes som tilsetning til øl og mjød. Urten brukes også noen ganger til å gi bouquet til portvin og rødvin. Birøktere bruker planten til å øke trivselen for biene. De gnir da blomsten på innsiden av bikuben til å gi god lukt. Før i tiden ble også ølbøller vasket med denne urten.

Etymologi

Det er noe usikkert om navnet mjødurt kan komme av tilberedelsen av mjød. Det finnes ingen sikre bevis på at mjød har blitt tilsatt mjødurt i gamle dager, men rund Nordsjøen har urten fått navn med samme betydning som det norske.

Navnet slåtteblom henviser til at tiden var inne for å slå når mjødurten av i full blomst.

Folketro

Det sies at snøen legger seg like høyt som mjødurten vokser i høyden.