Habitat
Vokser vilt i Eurasia, Australia, Nord-Amerika og over hele Norge. Planten trives i grøftekanter, i tettbygde strøk langs hekker og gjerder, samt i solrik skogbunn og langs kulturmark. På brannflater kan planten bre om seg i hopetall. Den vokser opp til Finnmark, og opptil 1.250 meter over havet i Jotunheimen.
Hos oss vokser markjordbæret rund hele gården, men det er ikke snakk om så mange bær på hvert sted. Vi skal nok prøve å tilrettelegge for flere planter innom et spesifikk område om det lar seg gjøre.
Innsamlingstid
En bør vise litt tålmodighet ved innsamling av markjordbær, til en liter går det nemlig rund 1400 bær.
Giftighet
Urtete av bladene bør unngås av gravide. Urteteen virker sammentrekkende på livmoren. Allergiske reaksjoner er kjente etter inntak av markjordbær.
Næringsinnhold
Fruktene inneholder salisylsyre, invertsukker, vitamin A og B, og anthocyaninfargestoffet fragarin. I bladene og rota finnes det vitamin C, garvestoffer, eterisk olje samt andre stoffer.
Bruksområde
Bærene fra markjordbær egner seg best til spising der-og-da eller i forskjellige sommerdrikker, likør, sauser, vin og som kakepynt. Bærene egner seg ikke like godt som andre bær til syltetøy eller frysing, fargen blir fort blass og smaken tam og kjedelig. Bærene kan eventuelt tørkes for seinere bruk. Blader fra markjordbær kan brukes i salat og kan godt brukes til å lage te av.
I den kosmetiske industrien blir frukten brukt i hudpleiekremer.
I Tyrkia blir hundrevis tonn ville bær samlet inn hvert år. Største delen går som eksport.
Markjordbær egner seg godt som jorddekker.
Etymologi
Folk har i tusenvis av år spist markjordbær. Romerne ga planten navnet Fraga som kommer av ordet frago = å dufte. Senere ble navnet til «Fragaria vesca» hvor vesca kan bety både liten og velsmakende.
Historikk
Arkeologiske utgravninger viser at markjordbær har blitt spist av mennesker helt fra steinalderen.
Det ser ut som Alf Prøysen har likt godt disse bærene. I Vise for gærne jinter skriver han:
Oppi Lauvåsen veks det jordbær,
fine jordbær, raue jordbær,
hele væla er bære jordbær,
finn et strå og træ dom på…Men ett er for gamalt, det ska få stå.
Ett er for grønt, det går vi ifrå.
Men æille andre ska vi ta me hematt,
og leve lykkelig med sukker på…
Han skriver mer om disse fine bærene i historien «Jordbær», her klarer han å dele inn bærene i tre forskjellige sorter:
Det er tre slags jordbær. – Fysst er det jernbanejordbær – – den som veks i jernbaneskråningen ved Domstugutunnelen. Men dit har ingen lov å gå «ifølge jernbane-loven».
Onga følje ingen lov. Dom pæsa og flyg etter støvete veger og ser etter jordbær, og når dem kjæm tel tunnelen og jordbærskråningen så står dom og ser.- – Store, raue jordbær som ingen får lov å plukke. Å, joda det er da noen som plukker jernbanejordbæra og. Banevokter’n kjæm trekkenes i uniform og rautt flagg på ei dressin flere gonger om dagen, og omkvelden går kjærringa hass ut og plukker villjordbær. Ja, det var jernbanejordbæra.
Så er det kjøkjegardsjordbæra. Den blomstrer og knopper seg på glømte graver, og når sola og jorda har lagt god-sia tel, røddmer det bortover små attgrodde tuer. Her rår itte jernbaneloven. Men bæra får stå ifred. – Ingen ska plukke jordbær på kjørkjegar’n. Vi ska ha respekt for dauen. Så har vi bæra opp i grustaket. Der den store ormen ligg og steike seg i solvarmen med jordbærlende tel alle sider. Men di får itte onga lov å gå, hvis ormen kjæm og stikk dom så kain dom døy.. Det var ei jente som tråkte rett på hugue på en orm opp i grustaket og da svingte ormen seg oppover leggen hennes som en korketrekker.
I artikkelen «Det gåtefulle markjordbæret» på forskning.no forteller Anita Sønsteby en spennende forhistorie om hagejordbæret (Fragaria ananassa) som så mange har i hagen:
På 1700-tallet besøkte en fransk spion Chile. Han ble så glad i det lokale markjordbæret, F. chiloensis, at han tok med seg noen planter tilbake til botaniske hager i Europa. Her vokste allerede det nordamerikanske markjordbæret, F. virginiana, og ved en tilfeldighet krysset disse to seg med hverandre. Plutselig hadde man fått dannet, F. ananassa, grunnlaget for de kultiverte sortene vi har i Norge i dag.
Vårt markjordbær er vanskelig å krysse direkte med både F. chiloensis, F. virginiana og F. ananassa, men et svensk forskningsprogram fikk det til for noen år siden. Resultatet ble en jordbærtype som dessverre hadde for små bær og derfor ble for arbeidskrevende å plukke.
I samme artikkel kan vi lese om Stabburets lansering av Noras hjemmelagde markjordbærsyltetøy, noe som minst sagt kan sies å være litt misledende markedsføring når hovedingrediensen består av vanlige kultiverte jordbær samt noen markjordbær som har blitt plukket i Tyrkia. Dette er noe VG fanget opp fort og noe som de følgte opp i artikkelen ««Lauvåsen-jordbærene» er tyrkiske». Produsenten garanterer på sin side at markjordbærene vokser vilt i Tyrkia.
Folketro
Det første modne jordbæret skulle ha magiske egenskaper. Kunne det til og med verne hele året mot feber så lenge det ble spist i taushet. I boken «100 Gamle Bunde-Regler» fra Valdres som ble gitt ut i 1914 finnes regelen:
Første ax eller 3 dørg tiendes afstryge og opæde, saa er man det aar frie for adskillige febris, den samme kraft har og 3 jordbær af de første man seer, naar de tiendes vorder fortæret.
Det sies også at jordbæret skal gi en mer blod, eller at ved hvert 3 bær får man en ny dråpe blod.
Folkemedisin
Markjordbær skal kunne hjelpe mot frostknuter og frostskader. Mot frostskader kunne en ofte vaske hendene om sommeren med knuste markjordbær. Det samme hjelpemiddelet mot frostknuter finnes i mange land. I Bayern var det vanlig å gå uten strømper i støvler fulle av bær. Dette skulle lege frostknuter på benene. Gudrun Ulltveit skriver i boken Ville bær at blant dem som brukte jordbær mot kuldeplager var Bernadine Eugenie Désirée Clary, hun var dronning i Sverige og Norge gjennom sitt ekteskap med Karl Johan:
Det fortelles om dronning Désirée at hun var så ille plaget av kulden i Stockholm at det måtte dyrkes jordbær i de kongelige drivhusene. Hun trengte friske bær til å behandle frosknutene med. For den som ikke hadde tilgang til kongelige drivhus, fantes en annen utvei. Når bærene ble lagt ned i brennevin, holdt de seg til vinterens kulde kom.
I tillegg skal planten kunne hjelpe mot magekatarr, tarmkatarr, vannlatingsproblemer, diaré, nyresykdommer, halsbetennelse, hemoroider, blodmangel, munnsår, såre gommer, forbrenninger, solbrenthet, frostskader, gikt, leddbetennelser, podagra, kolikk, dysentri, leverbetennelser, tannstein og mot misfarging av tennene.
Kjerringråd
– Til hjelp mot frostskader skulle man vaske hendene ofte med knuste markjordbær.