Kirsebær (Prunus cerasus)

Vi har et gammelt kirsebærtre og så har vi kjøpt et annet i tillegg. Om vi ikke får bær på det gamle neste år så kommer vi nok til å sage det ned, det begynner å bli for gammelt.

Habitat

Vokser vilt i Sør- og Sørøsteuropa og Kaukasus. Ellers blir planten dyrket i plantasjer eller i hager. Av kirsebæret dyrkes det mest i Buskerud i Norge. i 2002 var den totale produksjonen på 377 tonn.

Forveksling

Kirsebær kan lett veksles med moreller. På nettsiden Spør en biolog finnes det spørsmål om forskjellen på kirsebær og moreller:

Moreller og kirsebær er to ulike arter innen slekta Prunus (steinfruktslekta). Morell heter Prunus avium, kirsebær Prunus cerasus.

Morell er i Norge et viltvoksende tre, men det blir i tillegg dyrket foredla sorter. De ville morellpopulasjonene har svært tynnkjøtta, mørke (svartaktige) frukter og kalles gjerne på folkemunne «fuglekirsebær» – men det er altså ikke kirsebær.

Kirsebær finnes i Norge bare dyrka (det er vilt lenger sør i Europa).

Morell er de søte fruktene av svært ulik farge (alt fra svart via rød til gul og nesten hvit) med mykt, men likevel ganske fast kjøtt som vi spiser ferske. Moreller brukes lite til foredling (safting, sylting etc).

Kirsebær er mørkerøde og svært sure, de er også som modne ekstremt saftige, slik at det nærmest spruter saft når man biter i dem. Kirsebær brukes i stor skala til en mengde forskjellige produkter – saft, juice, syltetøy, konfekt, likør, vin osv.
Morell og kirsebær er ikke helt lett å skille. Kirsebær er mest en busk eller et lite tre, mens morell kan bli store trær (villmorell kan bli på høyde med en velvoksen hengebjørk). Morell har ganske store blader med lange, grove, butte tenner, mens kirsebær har mindre blader med fint sagtagget kant. Kirsebær har små blader ved basis av blomsterstanden, det har ikke morell.

Bruksområde

Surkirsebær, i motsetning til moreller, er ofte for sure for folks ganer når de blir spist ferske. Frukten blir derfor som regel brukt i matlaging som i supper, pai, likører, vin, syltetøy, is, oster, sauser og forretter.
Tørkede kirsebær blir også brukt i matlaging. Eller blir kirsebærene som regel brukt i retter hvor det brukes sukker, den fjerner fruktens syrlighet og drar fram dens aroma.

Historikk

Ivar Tryti har i balken «Språkets ville vekster» i Dagsavisen den 02.06.2001 gitt forklaringen på det gamle uttrykket «å spise kirsebær med de store». Teksten er hentet fra siden Ville vekster – etymologi og opprinnelse:

Avstanden mellom de sosiale klasser er blitt markert på mange måter ned gjennom tidene. Alt i middelalderen het det at når man sto overfor en overordnet, skulle man vise sin underdanighet ved å ta av seg hodeplagget, og fremdeles har vi uttrykket stå med hatten i hånden. I mange tyske småstater skulle folk også ta av seg hatten når fyrstens tomme vogn kjørte forbi. Det var ikke av respekt for kusken som satt på hundsvotten, men fordi vognen tilhørte fyrsten.

Et lignende forhold ligger bak uttrykket «å spise kirsebær med de store.» Uttrykket stammer fra tysk middelalder, og den gang ble kirsebær bare dyrket i klostre og hager som tilhørte adelsmenn. Bæret ble derfor regnet som en eksklusiv frukt som allmuen skulle holde seg unna. Det het at hvis noen likevel forsøkte seg, ville adelsmannen kaste eller spytte steinene i ansiktet på den forvorpne. «Mit ihm ist nicht gut Kirschen essen» = Med ham er det ikke lett å spise kirsebær, sier tyskerne om en ufordragelig og hovmodig person.

Dyrka kirsebær ble valgt fra ville trær av Prunus cerarus og Prunus acida fra området rund Det kaspiske hav og Svartehavet. Kirsebær var kjent hos grekerne i år 300 f.Kr. og de var også veldig populære hos perserne og romerne.
I dag er frukten veldig populær i dagens Iran. Det var romerne som tok med seg planten til Britannia lenge før første århundret e.Kr.
I tiden rund Henry den VIII, på 1500-tallet begynte odlingen av kirsebær å ta av. Kirsebær ble mye brukt av dyrkere fra området Kent og rund 1640 fantes det rundt 20 forskjellige typer kirsebær.
I Massachusetts i USA ble «Kentish Red» den første kirsebærtypen som ble plantet av immigranter fra Storbritannia.
Før begynnelsen av andre verdenskrig var det mer en 50 forskjellige typer kirsebær som ble dyrket i England. I dag er kun noen få som blir dyrket kommersielt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *